Samlende kraft 1

 

I forbindelse med utarbeidelse av et prosjekt i en nokså stor organisasjon ble det her om dagen snakket om den samlende kraft, og helt intuitivt spør jeg meg selv: Hva er samlende kraft?

Jeg testet dette også litt på omgivelsene og flere innspill peker dithen at man tenker på en eller flere personer i en sentral posisjon med oppgave om å få mennesker til å virke sammen, i samme retning, samtidig. Og ja, til en viss grad så kan det stemme, men jeg har nokså raskt kommet frem til at samlende kraft er så mye mye mer.

Jeg vil hevde at samlende kraft er et resultat av (sam)handling.

La meg illustrere med et meget enkelt eksempel.

Nå på høsten skal det sankes sauer, og til å hjelpe oss har vi mennesker avlet og trenet opp hunder til å bistå i denne oppgaven. På kommando utfører hunden oppgavene sine som består i å gjete flokken sammen, i samme retning, samtidig. Noen av sauene forsøker riktig nok å bryte ut og gjøre andre ting, men da er hunden der og korrigerer deres oppførsel.

Så kan man spørre seg; Hva er da den samlende kraften i denne sammenheng? Er det hundeeieren som styrer hunden? Er det hunden? Er det sauenes «frykt» for hunden? Eller er det kanskje summen av innvirkende effekter som tilsammen utgjør en samlende kraft?

Jeg tror på det siste. Det er samspillet mellom sauebonde, hunden og sauene som tilsammen utgjør den samlende kraften. Samlende kraft er med andre ord en betegnelse på effekten av samhandling. Elementer med effekt virker inn på at noe skjer. Når noe skjer er det kraft som utløses, og denne kraften har igjen effekt.

Man kan enkelt se det for seg slik:

Litt mer utfyllende kan man se det slik:

Jeg har her tatt utgangspunkt i Fredrik Barths (1966) generative og prosessanalytiske modell av sosiale endringsprosesser slik den er gjengitt av Klausen (1981:110).

 

Min modell illustrerer hvordan ulike elementer med effekt virker inn på våre handlinger, og videre hvordan dette ved gjentagelse skaper samtidskultur. Modellens rund-dans av påvirkende elementer viser tydelig dynamikken og fleksibiliteten i menneskers samhandlingsmønster. Det kan hele tiden spores kraft i flere ledd. Hva som til en hver tid gjør seg gjeldende, og hvor stor kraften er, vil variere.

Men denne modellen sier ikke noe direkte om samlende kraft. Hvor skapes den samlende kraft i denne modellen? Og hvor kommer den til uttrykk?

Som nevnt over er samlende kraft et resultat av samhandling, og jeg tror den samlede kraften i stor grad oppstår der hvor sammenfallende verdier i kombinasjon med sammenfallende effekt av strukturelle og kulturelle innvirkninger møtes. Med andre ord; i våre valg, vår adferd og vår fremtoning. Å samle seg er noe de involverte gjør i praksis (i det daglige) gjennom sine handlinger, sammen.

I løpet av disse dager med tanke-arbeid rundt samlende kraft, har også tankene vandret tilbake til et tidligere prosjekt, som også omhandler samlende kraft.

I 2010 gjennomførte jeg en lang og dyptgående studie på turistmålet Geilo. Geilo er lokalisert i Hol Kommune og ansees som et av Norges mest tradisjonsrike turistmål med en rik historie å se tilbake på.

En av mine påstander i den forbindelse var at «Destinasjonens» posisjon i markedet ikke kan bestemmes rundt et bord, men utøves i praksis. Det er den samlede sum av handlinger som utgjør den posisjon «destinasjonen» får i markedet. (Haugstad 2011:93)

Det ligger mye bak en slik uttalelse som jeg ikke kan komme inn på her, men poenget er at det på mange måter peker til den samlende kraft. Under min studie oppdaget jeg at mange, både da og tidligere, ofte trakk frem turistsjefens evne til å samle Geilo som viktig. Turistsjefen skulle være en samlende kraft som evnet å få «småkongene» til å jobbe sammen, samtidig og i samme retning. Alt ansvar ble lagt over på turistsjefen, og om ikke aktørene evnet å arbeide sammen ble turistsjefen syndebukk. Det grenser til ren ansvarsfraskrivelse fra reiselivsaktørenes side, vil jeg påstå. For turistsjefen kan ikke samle seg alene. Det må flere til for å kunne samles, og om man skulle mene at den samlende kraft avhenger av en person så er tiden inne for å tenke nytt.

Jeg har det siste året registrert at det er gjennomført strukturelle endringer innen turistnæringen på Geilo og i Hol Kommune. Stillingen som turistsjef er flyttet fra det såkalte destinasjonselskapet til kommunen. Rollen som turistsjef i Nasjonalparkkommunen Hol Kommune er med andre ord på mange måter omdefinert til å være en forvaltningsrolle. Det tror jeg er bra!

Den nyansatte turistsjefen, som forøvrig er en av landets desidert beste innen opplevelseproduksjon og iscenesettelse av turistnæring, har gjennom mange år vært en betydelig aktør med effekt på Geilo. Initiativ, tiltak og aktivitet, altså handling i praksis, har hatt effekt og bidratt til samhandling og samlende kraft.

Jeg aner ikke hva som står i stillingsinstruksen til turistsjefen i Hol Kommune, men i stillingsultlysningen vises det til partnerskapsavtalen som er inngått mellom Hol Kommune og Visit Geilo BA. Der står det: (…) svært viktig at man sammen tar vare på de ressursene og utnytter de mulighetene som ligger her i et langsiktig perspektiv – både til glede for den enkelte aktør og lokalsamfunnet som helhet. Det handler om stolthet, medvirkning og et felles ansvar til alles beste (…)

Med utgangspunkt i dette og den empiri jeg selv besitter, så fremstår det nokså logisk for meg at en viktig del av turistsjefens arbeide vil bestå av å forvalte den samlende kraft.

Fra kommunens side må det legges til rette for at aktører kan utøve effekt på hverandre! Legge til rette for at aktører kan ta initiativ, bidra med aktivitet og slik jobbe sammen, i samme retning samtidig. Jeg håper, og tror, at ikke bare den nye turistsjefen, men også resten av Hol kommune har forståelse av at kultur skapes gjennom handling og at de ser viktigheten i å skape rom for en aktiv og dynamisk forvaltning av den samlende kraft. Så når turistsjefen med sin kunnskap og erfaring legger til rette for samhandling vil det være opp til de involverte aktørene selv om de lykkes.. i å produsere samlende kraft.

Gleder meg til å følge fortsettelsen!

Literatur:

Barth, Fredrik (1994 [1966]): «Modeller av sosial organisasjon»,i Barth, F. (red.): Manifestasjon og prosess. Oslo. Universitetsforlaget

Haugstad, Ivar (2011) «Destinasjonen» Et sosialantropologisk blikk på et steds tiltrekningskraft. Tilgjengelig online: http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=129515.

Klausen, Arne Martin. (1981) Antropologiens historie. Oslo: Gyldendal

 

Follow me
Follow me
Follow me