Første gang publisert på Nettverksbanken.no
Ungdommer som faller utenfor har vi hørt mye om i 2014, og det vil vi antagelig også høre mye om i 2015. Dette er kompleks problematikk hvor det ikke finnes noen enkel løsning, men jeg vil her gjerne åpne opp for et nytt perspektiv som veldig sjeldent nevnes.
Forrige uke kom det en artikkel på forskning.no, basert på forskning fra SINTEF, hvor det opplyses at dårlig selvfølelse, sosiale og psykiske problemer er blant hovedårsakene til at mange unge havner utenfor. Men listen stopper ikke der. Ensomhet, manglende motivasjon og dårlig mestringsfølelse er også sentrale element.
Hvordan kan vi løse disse utfordringene? I artikkelen på forskning.no trekkes det frem noen mulige vinklinger på løsning. Blant annet vises det til at det vil være nødvendig med bedre samarbeid mellom helsetjeneste og arbeids og velferdstjenestene (NAV), men også at arbeidsgivere og skolene må gjøre mer. Slik jeg leser det må det altså en endring til, innad og i mellom disse samfunnsaktørene.
Jeg spør derfor; Er det slik at løsningen for ungdom med lav selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, opplevd ensomhet, manglende motivasjon og dårlig mestringsfølese, er endringsprosesser innad og i mellom helsetjenester, NAV, arbeidsgivere, skoler? Hvor lang tid vil det ta, og vil det være nok? Jeg tror vi bør tenke nytt!
For er det ikke slik at disse ungdommene faller utenfor nettopp fordi disse samfunnsaktørene (kanskje spesielt skole og arbeidsliv) ikke i stor nok grad har evnet å tilpasse seg ungdommenes individuelle behov, og på den måten har bidratt til å ta fra de mestringsfølelse, motivasjon og selvfølelse slik at deres psykisk helse tilsynelatende blir brutt ned?
Sammen med flere andre jobber jeg med å finne komplimentære løsninger på denne problematikken, og som et ledd i den prosessen har jeg utviklet TRE-D modellen.
TRE-D modellen, som så mange andre løsningsforslag, setter de unge menneskene og deres behov / utfordringer i sentrum. Forskjellen ligger i hva vi velger å pakke rundt, og spørsmålet vi må stille oss er; Hvordan kan vi på best mulig vis gi disse unge menneskene et økt sosialt nettverk og mer mestringsfølelse?
Jeg, og flere med meg, tror svaret er å trekke inn hva jeg betegner som TRE-D innen frivillighetslivet. Det er humanitære organisasjoner, idretten og musikk/kulturlivet som til sammen utgjør TRE-D.
Innenfor disse tre dimensjonene av frivillighetslivet er det en enorm diversitet av mennesker med ulik bakgrunn, erfaringer, kulturelle preferanser og motivasjoner. Oppgavene som skal løses innen frivillighetslivet er mangfoldige og i stor grad varierte.
Via Internasjonalt Institutt for Seriøs Oppmuntring (IISO) har vi derfor tatt initiativ til å skape et lokalt samarbeid mellom TRE-D aktører i Hedmark Fylke, og responser har vært formidabel. Tømmerstock Festivalen, Røde Kors og Håndballregion Innlandet er aktører som er meget positive til å se på en slik løsning. Vår visjon er å bidra til at de eksisterende arenaer som allerede finnes i dag innen musikk/kultur, idrett og humanitære org. kan utgjøre et mangfold av muligheter hvor vi kan la de unge oppleve mestring, og hvor de samtidig kan bygge nettverk gjennom et stort antall forskjellige mennesker.
Hvorfor ikke legge til rette for at unge mennesker kan bidra med det de kan og gløder for innen alle de tre frivillighetsdimensjonene? La de få by på det de har, kan og er. Har man eksempelvis interesse for lyd og foto kan man i gjennom et TRE-D sammerbeid få tilgang til mange og varierte mestringsarenaer.
TRE-D modellen berører også et annet samfunnsproblem, nemlig utfordringen knyttet til endring innen nordmenns frivillighetsinnsats (kilde). Frivilligheten i Norge er i endring, og andelen i langtidsengasjement ser ut til å være synkende. TRE-D aktørene trenger flere hender.
En annen fordel med TRE-D modellen er at den absolutt ikke fratar kommune, fylke, skoler og næringsliv deres ansvar og rolle. Som forskningen viser må kommune, fylke, skole og næringsliv finne bedre og mer effektfulle måter å samhandle på, og de har viktig fagkompetanse innen sitt felt . Men tillegg mener jeg at de må legge til rette og støtte skikkelig opp under disse frivillige TRE-D aktørene slik at de i større grad aktiviseres ovenfor denne gruppen unge mennesker. Det vil både ungdommene, frivilligheten og samfunnet som helhet dra nytte av. Det er jo også et faktum at mye av aktiviteten innen frivillighetslivet foregår på kveld og i helger, da er ofte de offentlige instansene stengt og ungdommene er overlatt til seg selv. TRE-D modellen gir derfor et mer helhetlig tilbud.
Hva får samfunnet tilbake? Jo, unge mennesker med mer erfaring, bredere nettverk og mer mestringsfølelse. Det må da være god samfunnsøkonomi?
I 2015 vil vi se på muligheter for et slikt samarbeid og en utprøvelse av en slik modell også i Vestfold. Derfor vil jeg gjerne komme i kontakt med ulike aktører som finner dette interessant og meningsfylt. Ta gjerne kontakt om du ønsker å vite mer om tankene mine rundt TRE-D modellen og arbeidet som IISO, Tømmerstock, Rødekors og Håndballregion Innlandet er i ferd med å utarbeide.
E-post: Ivar@antropolog.no
Ivar Haugstad
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.