HR-nytt, Adidas og et par nyttige tips!

 

Verden vi lever i forandrer seg. Trender, preferanser, vaner og behov blant kunder, samarbeidspartnere og ansatte endrer seg kontinuerlig. Det betyr at virksomheter og organisasjoner også må endre seg. Du vet sikkert hvor utfordrende det kan være å følge med på, og tilpasse seg endringer, samtidig som det skal produseres og leveres. Heldigvis finnes det gode og enkle måter å tilnærme seg slike endringer på. Noen tips får du presentert her.

Kodak (en tidligere global gigant-merkevare innen foto) evnet ikke å «henge med» i utviklingen, og ble feid av banen når kundene gikk over til digital fotografering. Kodak er derfor blitt et skrekkeksempel som ofte nevnes når det kommer til utvikling, omstilling og nytenkning. Om du spør ungdomsskoleelever i dag vet de færreste hva Kodak er/var. Så fort kan det gå.

HR med markedsfokus

Ansetter du folk i tråd med det kundene ønsker av din virksomhet? Reflekterer deres kultur det som kundene ønsker? Dette var spørsmål Dave Ulrich, HR-guru og professor ved the Ross School of Business UM, nylig stilte til deltagerne på HR Directors Business Summit.

I boken «Global HR Competencies» (Ulrich et al. 2013 s: 255) skriver Ulrich at de selskap og organisasjoner som er gode på HR også evner å tilpasse seg til de endringer og krav som stilles fra kundene, og når Grace Lewis oppsummerer Ulrich sitt innlegg på nevnte HR-møte skriver hun;  ”The next step in the evolution of HR is ‘market alignment’“ På norsk kan det oversettes til at det neste skrittet i utviklingen av HR-faget er «markedstilpasning».

Ulrich sitt tips er altså at praksiser innen HR bør drives av kundenes behov og preferanser. Han hevder at man innen HR burde jobbe tett med markedsavdelinger og andre avdelinger som er i kontakt med markedet, og spørre kundene direkte om hva de ønsker seg av virksomheten.

I mine øyne er det veldig klokt og ikke minst interessant om man innen HR i større grad lytter til kundene, men om du ønsker å utforske dette er det viktig å være bevisst en nokså stor fallgruve. Utfordringen er nemlig den at mennesker i mange tilfeller kan ha vanskelig med å svare tilstrekkelig på slike spørsmål. Sosialantropolog Margaret Mead er kjent for sitt utsagn; «Hva folk sier, hva folk gjør og hva folk sier at de gjør er totalt forskjellige ting».

quote-what-people-say-what-people-do-and-what-they-say-they-do-are-entirely-different-things-margaret-mead-125022

Om du spør folk hva de spiser til frokost, og følger opp med hva de ønsker seg mer av til frokost, så får du i mange tilfeller missvisende svar. Det er nemlig et kjent problem at mennesker tenderer til å svare på en sosialt fordelaktig måte, såkalt sosial ønskverdighet. Sosial ønskverdighet innebærer at folk svarer i henhold til hva de mener er sosialt akseptabel adferd, og unnlater å rapportere ufordelaktig informasjon om seg selv.

Kvalitativt fokus

Nettopp på grunn av at det er stor forskjell på hva folk sier, hva folk sier at de gjør og hva folk faktisk gjør så er det viktig at du også benytter kvalitative (beskrivende) metoder. Kvalitative metoder er et uhyre viktig supplement til de kvantitative (tall og statistikk). Her har antropologi som fag ekstremt mye å bidra med.

Mange store bedrifter oppdaget for flere tiår tilbake det potensialet som ligger i antropologers arbeidsmetoder og innfallsvinkler. Slike innfallsvinkler brukes i dag av blant andre Sun microsystems, SonyEricsson, IBM, Intel, Youplait og Whirlpool til kartlegging av forbrukervaner, behov og preferanser. Innsikten det gir blir blant annet bruk til utvikling av nye produkter, men også til å forstå, organisere og tildels lede det interne arbeid i bedriftene (Referanse) (Referanse).

Deltagende observasjon

En metode du kan benytte i din virksomhet er populært kalt deltagende observasjon. Deltagende observasjon betyr at du er tilstede og gjør undersøkelser på kundens premisser i deres daglige naturlige omgivelser. Antropologi som fag handler om å forstå hvordan mennesker lever sine liv. Dette står i kontrast til den tradisjonelle markedsundersøkelsen, hvor man stiller målrettede og sammenlignbare spørsmål. Innsikten som genereres gjennom deltagende observasjon er med på å si noe om konteksten hvor varen eller tjenesten benyttes, og videre hvilken mening og verdi produktet eller tjenesten tilfører kundens liv. Det gir innsikt i hva folk faktisk gjør, og som tidligere nevnt kan det folk faktisk gjør være noe helt annet en det de sier, eller sier at de gjør. Derfor har du mye å hente på å innlemme kvalitative aspekt i dine markedsundersøkelser.

Adidas er et meget godt eksempel på effekten kvalitativt fokus og deltagende observasjon kan ha. Adidas har alltid vært assosiert med eliteidrett, og deres strategi var tidligere å rette markedsføring mot at produktene skulle hjelpe kunden med å vinne konkurranser. Adidas sine ledere trodde de kjente sine kunder og sitt marked, men markedet hadde endret seg. Det oppdaget de først når James Carnes, kreativ direktør for sportsdesign i Adidas, begynte å tenke over at han stadig møtte folk som jogget rundt i byen, på vei til treningssenteret eller på vei til yoga-timen. Da begynte de å stille seg spørsmål; hva betyr våre produkter for folk? Hvordan definerer våre kunder begrepet sport?

Adidas sitt designteam ble lært opp i kvalitative metoder, deriblant deltagende observasjon. De var i parker, på treningsstudio og hjemme hos folk, og det de oppdaget var at veldig mange av deres kunder brukte produktene for å leve et sunnere liv. Det var altså ikke det å vinne konkurranser som var grunnen til at kundene brukte Adidas-produkter. Denne innsikten medførte en drastisk endring.

The company went from being a sports brand exclusively for athletes … to becoming an inclusive brand inviting all of us to join a movement of living a healthier and better life. It went from creating corporate credos aimed at high-performance sports aficionados, such as «Impossible is nothing,» to sending democratic, yet aspirational message like «All In.» – James Carnes (referanse)

Dette fører over til det store spørsmålet; Hvordan kan du bruke dette i din virksomhet?

Det enkleste først

Det aller første du kan begynne med er å skrive små notater. Hver dag! Gjør det til en vane at du bruker de 3-5 siste minuttene hver arbeidsdag til å skriver ned noen linjer. Skriv det som faller deg inn. Det kan eksempelvis være svar på; Hva funket bra i dag? Hvorfor funket det? Har du blitt overrasket iløpet av dagen? Hvorfor ble du overrasket? Har du oppdaget noe nytt og interessant? Hvorfor var det interessant? Eller det kan være noe annet relatert til et produkt, en tjeneste eller virksomheten generelt.

Ved å gjøre denne lille refleksjonsøvelsen er du allerede langt på vei til å kunne se nye mønstre og generere nye tanker og ideer. Det handler om å trene blikket. Jeg kaller det perspektiv-generering, og gjennom nye perspektiver ser du raskt nye muligheter for justeringer og tilpasninger, men kanskje også nye produkter, tjenester og innovasjoner.

Om du vil ha flere tips om hvordan du kan ta i bruk antropologiske metoder i din virksomhet, og har lyst til å lære mer så er du hjertelig velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende samtale.

I tillegg skal du her få et praktisk lite verktøy (pdf-hefte) som gir deg en mini-innføring i anvendelse av antropologisk metode. Det gir deg garantert et par  nye perspektiver!

Lykke til

Mvh

Ivar

 

Follow me
Follow me
Follow me