Tidligere i sommer leste jeg en bok av Richard Sennett (2001) som heter «Det fleksible mennesket. Personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen». Den boken har bidratt til mye bra tankegods, og i dag hadde den effekt igjen. Jeg satt nemlig i en samtale hvor det ble diskutert rundt teambuilding. Det var snakk om innhold i to timer teambuilding i en virksomhet. Da er det jo naturlig å spørre seg; Hva er teambuilding?
Jo, i teambuilding skal det bygges team!! Teamfølelse, samarbeid og energier som trekker i samme retning. Når jeg googler «teambuilding» finner jeg dette:
Det er 8,45 mill treff! Majoriteten av de på første side tilbyr teambuilding i ulike former, og spekteret er vidt. Teambuilding-cruise, naturopplevelser og øvelser for bedre hukommelse for å nevne noe. Enkelte prøver også å definere teambuilding, og det som går igjen er å få enkeltindivider til å agere som en enhet. Kan man kanskje si at teambuilding er jakten på og styrkelse av den samlende kraft?
Jeg tror det! Jeg tror at teambuilding handler om den samlende kraft, men jeg tror ikke det nok å knyte opp en knute i felleskap, eller å bevege seg over et jorde uten å tråkke i bakken eller på samme stubbe to ganger. Man må gå dypere i hva som definerer den samlende kraft. Jeg har tidligere delt tanker om samlende kraft, og skrev da at samlende kraft er noe man gjør. Man praktiserer samlende kraft, det er noe som skjer i samspill (mellom mennesker). Så i og for seg er mange av disse populære teambuildingsøvelsene inne på noe, men hvordan generere samlende kraft som varer?
Som ansatt i ulike bedrifter har jeg vært igjennom noen teambuildings-økter opp igjennom årene, og det ender alltid opp med at jeg gjøre unormale ting sammen med folk jeg tilbringer mye tid sammen med til vanlig. Men aldri har jeg opplevd å virkelig komme nærmere inn på mine kolleger, nettopp som kolleger. Man kan sikkert argumentere for at det er positivt å samarbeide under andre omstendigheter en normalt, og at det fremmer samarbeid og kreativitet å løse uvante oppgaver. Og ja, man lærer også kollegene bedre å kjenne. Men er det relevant å vite hvordan «Per» reagerer når laget ikke får løst opp knuten? Trenger jeg å forstå at «Anne» er god eller dårlig på kommunikasjonen rundt hvilke stokker jeg skal velge på vei over jordet?
Jeg mener nei, og jeg tror den tiden kan brukes mye bedre, og at det finnes klart bedre måter for å generere samlende kraft. Samlende kraft som varer lengre.
I mitt google søk så merker jeg meg Wikipedia sin definisjon som dukker opp som nr 4 på listen. Der står det:
«Team building is a philosophy of job design in which employees are viewed as members of interdependent teams instead of as individual workers»
Interdependent, står det. Interdependent! Der er vi ved kjernen mener jeg. Gjensidig avhengighet betyr det. Avhengighet er et nøkkelord som svært få våger å gå dypt nok inn i når de bedriver teambuilding.
Sennett (2001) trekker frem forholdet mellom anerkjent avhengighet og tillit. Slik jeg leser han så hevder han at tillit skapes gjennom å anerkjenne avhengighetsforhold. Han viser blant annet til samtidens tendering mot å opphøye og verdsette uavhengige og selvstendige individ, og videre at mennesker tenderer mot å fremstille seg som individualistiske, uavhengige og fleksible mennesker. Disse tendensene svekker tillitsbånd mellom mennesker.
Jeg tror dette fokus på selvstendighet og individualisme undergraver styrken og tillits-potensialet som ligger latent i relasjonen mellom mennesker i samhandling, og dermed også teamfølelsen. Teamfølelse, samarbeid, pågangsmot, oppmuntring, utvikling, kreativitet, arbeidsglede, engasjement og lojalitet. Alt handler om tillit, og jeg hevder i likhet med Sennett (2001) at tillit skapes gjennom anerkjent avhengighet. Derfor må teambuilding ta for seg akkurat det.
«Jeg er avhengig av deg i min arbeidshverdag fordi ……»
Om du syntes dette hørtes smart ut, og dersom du vil prøve en annerledes og effektiv teambuilding så burde du ta kontakt, for jeg lanserer herved et nytt konsept; Speed dAAte.
Ble du nysgjerrig? Ta kontakt da vel 🙂
post@antropolog.no
Litteratur:
Sennet, R (2001) Det fleksible mennesket: personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen. Bergen. Fagbokforlaget
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.