Konjunktive bevegelser og sporadisk-autisme

Jeg har blitt utfordret av min fastantropolog om å skrive refleksjonsnotater, og bakgrunnen for dette er at jeg visstnok bedriver mønstergjenkjenning!!

Jeg er litt usikker på om dette er noe å bekymre seg over, men jeg tror dette såkalte mønstergjenkjenningsyndromet kan relateres til min (selvdiagnostiserte) sporadiske-autisme. Enkelte vil nå sikkert påpeke at man ikke bør tulle med diagnoser, men for meg (og stadig flere rundt meg) er sporadisk-autisme blitt et begrep som på en meget fortreffelig måte forklarer min mentale tilstand når jeg kommer i såkalt «flyt» og er oppslukt i hva jeg driver med.

Denne gang var min sporadiske-autisme relatert til museers formidling av samtidshistorie. I den forbindelse kom jeg over begrepet konjunktiv som utløste mange nye tanker hos meg.

Odd Are Berkaak, professor ved UiO, skriver i boken «På sporet av den tapte samtid» (Berkaak m.fl 2009) om relasjon mellom samtid og forhistorie. Slik jeg leser Berkaak peker han i retning av at vi skaper kultur ved å fortolke og forklare vår samtid i lys av fortiden ved hjelp av ulike former for minne.

Dersom vi står ovenfor noe nytt og ukjent, hvor vi ikke kan «støtte» oss på våre erfaringer og de ulike former for minne, vil vi oppleve en form for dissonans. Vi vet ikke hva vi skal gjøre og hvordan, og vi står da ovenfor situasjoner hvor vi blir tvunget til å handle uten å helt vite hvordan (Berkaak i Berkaak m.fl 2009:10). Videre, for å forklare hvordan historie blir skapt gjennom fortolkning av hva som skjer, trekker Berkaak frem Michael Carrithers sin bruk av begrepet konjunktiv fra boken «Why humans have cultures» (Carrithers 1992). Berkaak skriver:

« Å bevege seg i konjunktiv betyr å forholde seg til omgivelsene hypotetisk, det vil si gjennom sin forestillingsevne å koble ut eksisterende virkelighetskonstruksjoner (…) og teste ut nye. (…) Det forutsetter at vi løsner realismens bånd slik at vi kan eksperimentere.» (Berkaak i Berkaak m.fl 2009:11)

Kristianne Ervik, min fastantropolog, skriver doktorgradsavhandling hvor hun blant annet henter empiri fra en initiativbasert utviklings- og oppmuntringsallianse ved navn Livsverkene. Denne alliansen er jeg nå etterhvert blitt en del av. Og mitt spørsmål til Kristianne var:

Kan man kanskje se på LivsVerkene som et rom tilrettelagt/åpent/passende for konjunktive bevegelser?

Som innledningen viser fikk jeg til svar at jeg nå bedrev mønstergjenkjenning, og jeg ble foreskrevet behandling bestående av å skrive refleksjonsnotater.

Det har jeg her gjort, og jeg har funnet svaret. Ja, LivsVerkene er glimrende for konjunktive bevegelser! La meg forklare.

Som nyutdannet antropolog var jeg klar for å erobre verden med min kompetanse, og jeg evnet å se at min kunnskap kunne relateres til en rekke aspekt og behov i samfunnet.

Utfordringen(e) var knyttet til; hvordan?

Mitt ønske som nyutdannet antropolog var å overføre antropologens brede og dyptpløyende perspektiver til almenheten, og samtidig selge dette som produkt. De fleste av de jeg møtte hadde ikke erfaringer og minne som samsvarte med den faglige kultur jeg bar med meg. De hadde ikke erfaringer og minne om hvordan de skulle forholde seg til antropologisk kultur. Altså våre begreper, tilnærminger og lignende.

Som antropolog er jeg trenet i å oversette mellom kulturer, men det er ingen som har lært meg å oversette mellom min antropologiske kultur og «markedet» der ute. Jeg måtte lære meg dette, og ved å være så heldig å komme i kontakt med LivsVerkene fikk jeg mulighet til å eksperimentere med min rolle som antropolog. Jeg kunne bevege meg konjunktivt!

Konjunktiv bevegelse handler som vist om å koble ut eksisterende virkelighetsoppfattelse og løsrive seg fra realismens bånd slik at man kan eksperimentere (Berkaak i Berkaak m.fl 2009:11). På veien hit hvor jeg er i dag har jeg bevisst valgt å koble ut eksisterende virkelighetskonstruksjoner knyttet til det å være antropolog. Jeg har testet ut nye varianter, og som resultat av de muligheter jeg fikk i LivsVerkene bærer jeg nå fruktbare titler som Romforsker, PåDriver, fastantropolog og antroprenør. Og i tillegg har jeg evnet å stille min egen diagnose. Jeg er sporadisk-autist, og på toppen av dette har jeg funnet et miljø hvor jeg kan leve ut mitt kontekstroverte livssyn..

Om du nå tror det har «ramlet helt» for meg så kan jeg forsikre deg om at; Nei, det har ikke det.

Du har bare fått innblikk i en sporadisk-autist sin konjunktive bevegelse rundt det å skrive reflesksjonsnotater. Takk til både Kristianne og LivsVerkene for at dere har vist meg muligheten for å gjøre akkurat det!

Med romslig hilsen

Ivar Haugstad

 

Litteratur:

Berkaak m.fl (2009): Jakten på den tapte samtid. Bergen: Fagbokforlaget

Charriters, Michael (1992); Why humans have cultures. Explaining anthropology and social diversity. Oxford: Oxford University Press.

Follow me
Follow me
Follow me