Banalyse og energigivende team.

Banalyse som metodisk og strategisk grep har i det siste blitt kræsjtestet nokså jevnlig i min egen hverdag, og i høyeste grad på mine jobbrelaterte omgivelser. Resultatet har vært slående bra. Samtlige av dem jeg har presentert banalysen for har vært positive, samtidig som at de har anerkjent den for å ha essensielle aspekt ved seg.

Banalyse er enkelt forklart en banal analyse. Banalyse kan benyttes retrospektivt eksempelvis etter et møte, eller den kan benyttes som kalibreringsverktøy underveis i en workshop/prosess. Poenget med banalysen er at det skal være gjennomførbart og forståelig, samtidig som det skal ha effekt. Senest på fredag ble banalysen benyttet som oppsummering/debrief helt på slutten av et kontraktsinngåelsesmøte med en stor offentlig aktør som jeg skal jobbe med i året som kommer. Banalysen ble godt mottatt og det ble påpekt at den i stor grad samsvarte med direktørens personlige preferanser for godt arbeid.

I banalyse er det to parameter som gjelder. Produktivitet og trivsel, og det er i lys av disse to parameterne banalysen gjøres.  Et banalyseskjema ser slik ut

Teorien bak er enkel. Dersom noe i næringsøyemed er veldig produktivt og lite trivelig så holder man ikke ut over tid. Det kan heller ikke vare over tid om det man driver med er veldig trivelig og lite produktivt. Da må man ta grep for å utjevne balansen. Et slikt enkelt og gjennomførbart refleksjonsverktøy vil og kan også være et effektivt middel med tanke på dannelsen og opprettholdelsen av energigivende team.

I et bokprosjekt jeg er en del av har jeg pr nå definert energigivende team som et arbeidslag med utbytterik, verdifull og fruktbar lyst, vilje og kraft til å utføre handlinger og arbeid. Og med bakgrunn i nettopp dette vil jeg i høyeste grad hevde at et energigivende team befinner seg godt oppe til høyre i banalyseskjemaet. Dersom man evner å skape noe, samtidig som at man har det trivelig, ja da tror jeg man langt på vei er en del av, og bidra inn i et energigivende team. Et team som kan vedvare over tid.

 

Sett slik er banalysen da også plutselig blitt en analyse av sosial bærekraft (eller værekraft som det burde hete). Hvor man ved hjelp av å se de lange linjer ivaretar de dimensjoner som gjør at man forvalter energien i teamet med tanke på eksistens også for fremtiden.

Dette er nok ikke siste ord fra meg om hverken energigivende team eller banalyse, og enn så lenge oppmuntrer jeg alle til å teste ut banalysen selv i hverdagen. spør deg selv. Er det produktivt, og er det trivelig?

p.s send meg gjerne noen ord om hvordan det har funket 🙂

 

 

3 thoughts on “Banalyse og energigivende team.

  • For meg er banalyse også å skjære gjennom språklige ytringer som tilslører det banale som til slutt ligger til grunn for alle vanskelige ord og akrobatiske vendinger, språklige ytringer som trives like godt i politiske tirader som i akademiske tekster.
    I så måte kan banalyse utvikle seg til en kunstart i slekt med diktningen ettersom det kommer av tysk Dichten som betyr å fortette, dvs. å si mest mulig med færrest mulig ord.

    Takk Ivar.

    Godi

    • Veldig bra, Godi
      Banalyser i ulike former kan brukes på de fleste områder tror jeg. Det handler jo om å gjøre ting enkelt, forståelig og håndterbart. Og kanskje spesielt i politikk og akademia som du trekker frem, hvor formidling ofte er en stor utfordring. Kan man trekke opp noen banalytiske akser knyttet til språklige ytringer? Eksempelvis folkelig og troverdig?
      Vil det gi mening?

      Takk for innspill.

      Ivar

Det er stengt for kommentarer.

Follow me
Follow me
Follow me