5 triks for å bygge samhold og begeistring!

(opprinnelig publisert på www.teamfearless.no)

Hvordan løse ut kreativitet og omtanke hos folk? Hva skjer hvis du styrer folks fokus i retning av det du ønsker mer av? Hvordan gjøre det, og hva kan komme ut av det?

Dette har vi testet ut! Og her skal du få noen tips som du lett kan bruke i dine omgivelser.

I slutten av Juni braket det løs! 400 jenter i alderen 10-16 skulle samles en uke for å dyrke sin lidenskap, yte på sitt beste, møte sine idoler, knytte bånd, lære, erfare og vokse. Det er den årlige happeningen Larvik Håndballskole det er snakk om. (se video nederst)

I et samarbeid mellom Team Fearless og Internasjonalt Institutt for Seriøs Oppmuntring (IISO) valgte vi å styre fokuset til deltagerne mot oppmuntring, og vi kan melde om noen klare positive effekter som gjør seg gjeldende når man velger å sette et slikt fokus i en gruppe mennesker.

Hva:

Larvik Håndballskole arrangeres hvert år og er et svært populært tilbud til unge håndballspillere fra hele landet. Fullbooking allerede før Jul er helt vanlig. Ofte er det venninnegjenger / lagvenninner som melder seg på og reiser sammen, men det er også enkelte som reiser dit helt alene. Det kan være utfordrende.

I Team Fearless skaper vi sterke og trygge individ, i sterke og trygge felleskap. I IISO jobber vi med å bruke oppmuntring som verktøy til å sette mot og humør i folk, og på den måten bidrar til at de fremstår som den beste versjon av seg selv i relasjon til andre. Seriøs Oppmuntring defineres som; Tenkning, holdning og handling som har positiv effekt, og som er direkte relatert til ønsket resultat i et felleskap.

Vi mener at det er viktig med mot og humør i en slik ekstrem situasjon som deltagerne på håndballskolen befinner seg i, og når et felleskap er preget av sterke og trygge individer fulle av mot og humør skapes grobunn for personlig vekst og utvikling i sterke og trygge omgivelser.

Hvordan?

Først og fremst skal det nevnes at administrasjonen i Larvik Håndballklubb ga oss helt fritt spillerom. Vi fikk rom, tid og tillit, og da kan det meste skje. Vi valgte å rigge dette på en nokså enkel måte, nettopp for å gi jentene det samme. Nemlig rom, tid og tillit. Det handler jo tross alt om å hjelpe deltagerne til å ta det ut i praksis slik at de opplever mestring , vekst og utvikling. Da hjelper det lite med store ord og og gode teorier. Vi gjorde det enkelt og sørget for daglige påminnelser og noen enkle verktøy for å fremme praksis. Kort fortalt dreide det seg om;

Vi sendte ut infobrev til foreldre og foresatte i forkant, med oppfordring om at de snakket med barna om ukens tema. Dette gjorde vi for å marinere både voksne og barn på tema oppmuntring.
Oppmuntringstilsyn fra IISO var synlig tilstede hele uken. Iført gule signalvester og sosiale antenner. Ved å innta en slik tydelig og synlig rolle var det lett å komme i komme i kontakt med jentene, og lett for jentene å ta kontakt med oppmuntringstilsynet.
Vi rigget en utskrytningsrampe i Arena Larvik hvor deltagerne kunne ta plass og offentlig skryte av noen som fortjente det.
Vi etablerte også en delingsarena på instagram og etablerte #-taggen #larvikhandballskole hvor deltagerne kunne dele sine påfunn.
I tillegg trykket vi opp 1000 oppmuntringskort som jentene kunne bruke for å gi konkrete tilbakemeldinger umiddelbart etter at noen hadde utgjort en positiv forskjell. Dette hjalp jentene til å øve seg på å se etter det positive.
Jentene ble også premiert i form av t-skjorter, headset, anerkjennelse og oppmerksomhet når de rapporterte til oss om andres gode gjerninger.

Hvordan løste deltagerne oppgaven?

Det er overveldende hvordan jentene tok oppgaven, og et forsøk på å beskrive dette i tekstform vil nærmest være overgrep, men et par stikkord skal dere få. Jentene gjorde blant annet dette:

Blå sirkel på t-skjorten = Dersom du trenger en venn, kom til oss med blått merke.
Blomster og klemmer til de frivillige på kjøkkenet.
Aktiv invitasjon og inkludering av andre som så ut til å være litt utenfor, og ekstra trøst og ivaretagelse av de som savnet familien hjemme.
Enormt mange varianter av oppmuntringskort med konkret tilbakemelding og anerkjennelse på positive handlinger. Dette ble gitt til arrangører, trenere, deltagere, frivillige , bussjåfører og andre.
Gratis klemmer til folk på gata og utdeling av klemmekuponger – Klemmekupongene kunne brukes når og hvor som helst når du trengte en klem.
Inspirasjonvideoer, bilder, sitater og mye artige sprell på instagram.

Dette var bare noen få eksempler. Vi vil på det sterkeste anbefale å sjekk ut instagram.com/larvikhandballskole for innblikk. Der ligger videoer, bilder og historier. (Anbefales)

Hvorfor gjorde vi dette?

Det kan være utfordrende, og det kan bli ufattelig mye å tenke på og forholde seg til når man som ungdom plutselig befinner seg i en situasjon man ikke er vandt til. Man befinner seg i en situasjon der du selv forventer at du skal prestere, andre forventer at du skal prestere, du skal møte og prestere foran dine store idol, være sammen med mange ukjente og være borte fra familie og venner.

Derfor ville vi bidra til at de skulle styre tankene mot noe som ga de en enda bedre og mer positiv opplevelse av å være på håndballskolen. Vi valgte å styre blikket deres utover mot andre, fremfor innover mot seg selv. De skulle ta hverandre på fersken i å gjøre noe bra for andre, og samtidig være kreative i forhold til hvordan de selv kunne oppmuntre andre. Slik fikk de øvet seg på det å velge hva man fokuserer på, de fikk trenet kreativiteten og de fikk utfordret seg selv og mulighet til å føle mestring også utenfor banen.

Hva ble resultatet?

Resultatet av å fokusere på oppmuntring i en uke var jo selvsagt mye mot og godt humør, og vi klarte å skape et sterkt og trygt felleskap, som ga ringvirkninger. I hovedrekk kan vi i etterkant se 3 seriøst positive effekter.

Bedre opplevelse for alle de frivillige, noe som også betyr mer motivasjon, anerkjennelse, insprasjon og arbeidsglede for de frivillige i en ekstremt hektisk uke.
Bedre miljø, samhold og samarbeid blant deltagerne. Foreldre observerte utvikling fra sidelinen / hjemmefra og rapporterte i etterkant om merkbar personlig utvikling, bedre humør og mer overskudd blant barna.
Fokuset til jentene ble styrt mot det positive i situasjoner, altså det vi ønsker mer av, og slik skapte de en kultur preget av positivitet på håndballskolen.

Tilbakemeldingene fra alle involverte var at dette virkelig utgjorde en forskjell.

De frivillige (hvor mange har vært frivillig i mange år) kunne melde tilbake til oss at deltagerne hjalp til mer, takket for maten, ga bort klemmer, kom med blomster, ryddet etter seg, smilte og lo i større grad en tidligere. Og videre rapporterte de at dette smittet over. De frivillige ble gladere og hadde bedre dager på kjøkkenet. Se video her

Når foreldrene kom for å hente barna kunne foreldre rapporterte tilbake at det var en helt annen stemning i gruppen i år, og at det hadde vært utrolig gøy å følge barna fra sidelinjen og observere deres oppmuntringspåfunn gjennom sosiale medier. Flere foreldre var imponert over det de hadde sett av kreativitet, omtanke, medmenneskelighet og personlig utvikling hos sine barn, og i etterkant har håndballskolen fått tilbakemeldinger fra foreldre om at de fikk hjem gladere barn, med mer overskudd sammenlignet med tidligere år.

En spesifikk episode var veldig betegnende for hva vi klarte å oppnå denne uken ved å rette fokus mot oppmuntring. Det var en jentegjeng på 5-6 stk som kom løpende bort til Fastantropolog Ivar Haugstad som hele uken hadde rollen som oppmuntringstlsyn. Situasjonen utspant seg omtrent slik:

(jentene) Ivar, Ivar..! Har du flere slike oppmuntringskort? Vi er tomme!

(Ivar) Nei, jeg har kun mine egne, ikke noen av de for Larvik Håndballskole. Hvordan det?

(jentene) jo du skjønner at det var noen som var skikkelig frekke og spydige mot oss, og da kom en jente vi ikke kjente og backet oss opp. Hun sa at «sånn snakker vi ikke, det er uakseptabelt!» og da tenke vi at hun virkelig fortjente et oppmuntrngskort!!

(ivar) Ja, men basert på deres rapport til meg om hendelsen kan jo bare jeg skrive ut et kort som dere kan gi henne.

(jentene) ja!, det ville være supert…

Så Ivar fyllte ut et kort, sendte det med jentene som ivret avgårde for å overrekke anerkjennelsen og bemerkelsen til jenta som hadde backet de opp.

Da er fokuset der det skal være!

Fokuset var rettet mot det positive som skjedde i situasjonen. Alternativet kunne jo være at de hadde fokus på å finne og videre ta rotta på personen(e) som hadde vært ufine. Da ville utfallet av historien vært et helt annet.

Derfor er dette arbeidet viktig! Og dette er relevant også i andre deler av samfunnet. Enten om det er i barnehager, skoler, arbeidsplasser, lag eller foreninger.

Vår oppfordring er derfor;